Postdoctoral Fellowship (17) at NTNU, Norway

Are you ready to take your research career to the next level? We offer an exciting 3-year postdoctoral position that gives you the opportunity to develop a strong profile as researcher. You will also gain valuable experience that might be relevant for your further career.

The purpose of a postdoctoral position is to build up a researcher profile that qualifies for a position as associate professor. The position may also offer additional skills that are relevant to the postdoctoral fellow’s future career.

Apply for this position to become part of our research environment and take the next step in your career with us.

Are you passionate about understanding how we can ensure a just transition? Join our research team at NTNU to tackle critical questions about climate change policy and inequality, with a specific focus on how climate mitigation policies can remain fair and just.

Are you ready to take your research career to the next level? We offer an exciting 3-year postdoctoral position that gives you the opportunity to develop a strong profile as researcher in Political Science. You will also gain valuable experience relevant for your further career, including in project management, survey research, and experimental methods.

The purpose of a postdoctoral position is to build up a strong researcher profile that qualifies for a position as associate professor. The position may also offer additional skills that are relevant to the postdoctoral fellow’s future career.

The Department of Geography and Social Anthropology at NTNU has a vacancy for a 3 years Postdoctoral Fellow position in Hydrology and Catchment Biogeochemistry.

The Postdoctoral Fellow will work on the project Adapting to climate risks via landscape-scale solutions: effects of peatland restoration on floods and water browning (ANTIPASTI). 
The project clarifies how peatland restoration modifies the way landscapes retain, transform and release water and biogeochemical elements, eventually affecting their capability of modulating floods and aquatic carbon fluxes.

The project is funded by the Research Council of Norway and realized in partnership with the Ca’ Foscari University of Venice (Italy), the École Polytechnique Fédérale de Lausanne (EPFL, Switzerland), and the Norwegian Institute for Water Research (NIVA, Norway). 

As a Postdoctoral Fellow you will join an interdisciplinary, international and stimulating academic environment, with supporting colleagues for you to excel in your academic career. The Postdoctoral Fellow position may entail a secondary affiliation and recurrent research visits at the Department of Civil, Environmental and Mechanical Engineering of the University of Trento (Italy).

We are looking for a capable and motivated candidate with an interest in investigating the effects of peatland restoration on hydrology and catchment biogeochemistry by means of a diverse set of methods, including field investigations, modelling and data-driven analyses. 

Forholdet mellom utdanning og teknologi har lenge vært gjenstand for omfattende debatt, ofte strukturert rundt to kontrasterende hovedperspektiver: Teknologioptimistiske og teknologikritiske tilnærminger. 

Denne postdoktorstillingen er knyttet til temaet teknologiunderskudd i norsk eller nordisk grunnutdanning. Fra et utdanningspolitisk perspektiv kan forestillingen om et teknologiunderskudd for eksempel knyttes til skolens manglende evne til å holde tritt med samtidige og framtidige samfunnsmessige krav om å ta bruk nyere teknologi. Fra et utdanningsfilosofisk og kontinental-pedagogisk perspektiv kan teknologiunderskuddet forstås som en konstitutiv og produktiv dimensjon ved pedagogikken, idet det muliggjør pedagogisk frihet, danning og nyskaping, samtidig som det motvirker reproduksjon av gitte mål, normer og praksiser.

Prosjektet handler om masteremner i norsk matematikklærerutdanning. En mastergrad i grunnskolelærerutdanning med studieretning matematikk skal gi studentene fagdidaktisk, profesjonsrettet fordypning, men den skal også være et akademisk løp som kvalifiserer for videre akademisk arbeid. Denne doble intensjonen er en manifestasjon av lærerutdanningens stadige praksis-teori-spenningsforhold, og postdoktorprosjektet vil gå inn i problemstillinger og finne innovative løsninger på utfordringene som finnes.

Det er gjort svært få studier generelt på masternivå i matematikklærerutdanning i Norge, og de som finnes, handler typisk om selve masteroppgaven. I motsetning til de første årene av lærerutdanningen, er masterløpet ganske lite regulert av nasjonale styringsdokumenter, og det gjøres antakelig mye ulikt ved institusjonene. Prosjektet skal undersøke og kartlegge disse praksisene, delvis basert på datagrunnlaget som samles våren 2026 i MaTEN-prosjektet, og delvis gjennom egne undersøkelser (eks. intervjuer, dokumentanalyser, observasjon). I tillegg vil postdoktoren kunne igangsette intervensjon(er) i et eller flere masteremner vi tilbyr ved NTNU.

Teoretisk vil prosjektet overordnet ta utgangspunkt i begreper fra Hammerness (2005), som beskriver lærerutdanning ut fra fem begreper: Visjoner for hva god undervisning er, verktøy for undervisning (materielle og teoretiske), forståelser for matematikk og læring av matematikk, praksiser å ta i bruk, og holdninger til matematikkfaget og matematikkundervisning. En kartlegging vil handle om hvordan disse aspektene kommer til uttrykk i ulike emner. Prosjektet vil også ha en mer spesifikk teoretisk forankring, for eksempel i den antropologiske teorien om det didaktiske (ATD, Chevallard, 2019). I ATD ser man på hvordan kunnskap forflytter seg (transponeres) mellom ulike kontekster (institusjoner). Matematikklærerutdanning kan sees som en institusjon, der deltakerne forholder seg til kunnskap om matematikk og kunnskap om matematikkdidaktikk – kunnskap som er utviklet i akademiske institusjoner. Samtidig er lærerutdanningen tett koblet til skolen, en institusjon som også forholder seg til matematisk kunnskap transponert fra akademia. En annen mulig teoretisk forankring som rommer både individets læring og institusjonelle perspektiver er CHAT/kulturhistorisk aktivitetsteori (Engeström, 2019). Medlemmer av forskningsgruppa har tidligere skrevet om matematikklærerutdanning ved hjelp av begge de nevnte teoriene.

Ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier (KULT), NTNU, har vi en treårig postdoktor-stilling ledig i et prosjekt som undersøker den historiske og samtidige bruken, betydningen og styringen av vitenskapelige modeller av fjordsystemer. Prosjektet er del av forskningsprosjektet The PLUME (prosjektbeskrivelse fås ved henvendelse til Terje Finstad) som er et tverrfaglig prosjekt finansiert av NTNUs tematiske satsingsområde Hav og kyst. Målet i The PLUME er å forstå Trondheimsfjorden som et sammenhengende system – fra elveutløp til det åpne hav, fra fysisk dynamikk til offentlighetens og forvaltningens kjennskap til fjorden. Prosjektet er tverrfaglig og har deltakere fra matematikk, ingeniørvitenskap, biologi, industriell økologi, og vitenskaps- og teknologistudier. Det er del av forskningsteamet Vann og vannsystem og varer fra høsten 2026 til midten av 2029 og består av tre arbeidspakker: WP1: Vanndynamikk, WP2 Næringspåvirkning, og WP3 Samfunnsmessig interaksjon. Prosjektet ledes av Mats Ehrn​ström (leder) and Terje Finstad (med-leder). 

Den utlyste stillingen er del av WP3 Samfunnsmessig interaksjon og skal undersøke det historiske og samtidige samspillet mellom vitenskapelig kunnskap om vann og vannsystem og sosiale, politiske og forvaltningsmessige krefter som former og formes av kunnskap. Fjorder er liminale områder der elver, regnvann, kloakk og avrenning fra landbruk, veier og byer møtes. Som vi ser i dag, f.eks. Oslofjorden, kan deres tilstand bli gjenstand for intens debatt. Kunnskap om naturfenomener og prosesser har spilt og spiller en stadig større rolle i forståelsen og forvaltningen av fjorder og deres helse. Prosjektet skal derfor undersøke og beskrive samspillet mellom sosiale krefter (politikk, verdier, forestillinger og interesser) og vitenskapelig kunnskap om fjordsystemer. I tillegg skal prosjektet bidra til å kommunisere på tvers av vitenskap, politikk og forvaltning. Professor Terje Finstad og seniorforsker Sara Heidenreich leder WP3 ved KULT. Stillingen innebærer samarbeid med WP1 og WP2 når det gjelder kommunikasjon av nye modeller og formater for kommunikasjon.

Many parts of the world are experiencing more extreme heat and unseasonal heatwaves, which present challenges of multiple kinds. Such heat is a public health concern, an infrastructure challenge, an issue of preparedness, as well as an intimate bodily experience. Heat is, in other words, something that can affect all areas of human life and society.

The successful candidate may study one of several different areas within an anthropology of heat, depending on their background, expertise and interest. For instance: 

• Readiness and response: how societies are organizing heat response, cooling centers, collective support during heat waves.
• Heat, health and inequality: how extreme heat impacts unevenly. 
• Heat, emotion, experience and narratives: how is uncommon heat experienced in bodily and emotional ways? How are these experiences narrated? 
• Heat and compounding effects: how does heat combine with drought, unrest, austerity and other factors to cause “compound dispossession” (Harvey, Lien and Nyquist, 2024), and how do people respond? 
• Unseasonal heat, agriculture, and livelihood: how do farmers respond to unseasonal heatwaves and the effects that new and unusual patterns of heat can have on their crops and livelihoods? 

Postdoktorstillinga er knytt til eit nytt forskingsprosjekt som undersøkjer gruppebaserte rehabiliteringstiltak for personar med kognitive og eksekutive vanskar etter hjerneslag, med særleg fokus på eksekutive funksjonar, livskvalitet og gjennomførbarheit. Prosjektet kombinerer klinisk forsking, kognitiv rehabilitering og helsefremjande tilnærmingar med mål om å utvikle kunnskapsbaserte rehabiliteringstilbod for slagramma. Postdoktorstillinga blir finansiert av NTNU. 

The position is associated with Mission Mjøsa, NTNU’s interdisciplinary research initiative for sustainable knowledge development, environmental stewardship, and societal innovation in the Mjøsa region. A central ambition of the initiative is the development of a Digital Twin of Lake Mjøsa as a shared framework for integrating research, data, models, and knowledge across multiple disciplines.

Unlike many digital twin initiatives that focus primarily on technological implementation, Mission Mjøsa adopts a broader perspective. The Digital Twin is envisioned as a long-term knowledge infrastructure that supports research, decision-making, communication, and public engagement. The twin will integrate quantitative and qualitative information from the research domains History, People, Environment, Water, and Technology, creating new opportunities for interdisciplinary understanding and sustainable regional development.

The Digital Twin of Lake Mjøsa is not conceived as an isolated technological artefact, but as a shared knowledge infrastructure that enables integration and interaction across all Mission Mjøsa research domains and stakeholder communities. By developing the semantic and information architectures required to support such integration, the project contributes to NTNU’s strategic ambitions in digital transformation, interdisciplinary research, and sustainable societal development.

We have a vacancy for a full-time three year researcher at the Department of Biotechnology and Food Science, NTNU. The position is linked to AIMARIA – Accelerating Innovation in Marine AI-Powered Bioprospecting, a Horizon Europe Innovation Action coordinated by NTNU. 

AIMARIA combines omics, bioinformatics, artificial intelligence, synthetic biology, bioprocess development and sustainability assessment to accelerate the discovery and sustainable production of marine and aquatic natural products. At NTNU, a central part of the project is the development of more predictable and efficient methods for the refactoring and heterologous expression of biosynthetic gene clusters (BGCs). 

The researcher will have a leading role in developing NTNUs experimental platform for BGC expression. The work will combine molecular biology, microbial strain engineering and synthetic biology with AI-supported design of regulatory DNA elements and expression constructs. The researcher will work closely with a PhD candidate recruited to the same scientific activity and with national and international partners in the AIMARIA consortium. 

The position is well suited for a researcher who would like to develop and apply advanced synthetic-biology methods to challenging microbial expression systems and contribute to the production of biologically active natural products and enzymes. 

The position is part of the research project “Prediction of genetic values and adaptive potential in the wild (GPWILD)” (https://www.ntnu.no/gjaerevoll/gpwild), funded through a Consolidator Grant by the European Research Council (ERC). A major goal of the project is to develop cutting-edge statistical methodology to analyse and make predictions from large-scale genomic data, which is currently generated for many wild animal populations. To this end, the project combines modern statistical methodology and builds on the current state-of-the art in animal breeding, human genomics, ecology and evolutionary biology. The post-doc will thus work with a cross-disciplinary team of researchers and can contribute towards the development of methods that will make an impact to better understand evolution and the robustness of wild anmial populations, with the ultimate goal to help preserving biodiversity.

The post-doc will work at NTNU in Trondheim, and the fellowship will be hosted by the Department of Mathematical Sciences (https://www.ntnu.edu/imf). The project is a close collaboration with evolutionary ecologists from the Department of Biology (https://www.ntnu.edu/biology) and the Gjærevoll Centre (https://www.ntnu.edu/gjaerevoll) at NTNU, as well as with international researchers in the field.

This project aims to establish advanced and physiologically relevant in vitro models of AD to gain deeper insight into the vascular- and immune contributions to disease initiation and progression. The successful candidate will work with human induced pluripotent stem cells to generate vascularized 3D cerebral organoids derived from participants of the Trønderbrain cohort and will apply a broad range of molecular biology techniques, confocal imaging, and neural activity recordings. 

The Gjærevoll Centre for Foresight Analysis of Biodiversity is looking for an ambitious ecologist with excellent skills in biodiversity informatics and modelling. The position is funded by the TRACE – Transport Research Centre for Nature, Environment and Land Use project, funded by the Research council of Norway and the Ministry of transport through the Transport 2050 program. 

The position is within the research area “nature and biodiversity impacts of the transport sector” within the TRACE centre and will be part of a larger interdisciplinary group of recruitment positions at the Gjærevoll Centre for Biodiversity Foresight Analysis and the new Centre for Biodiversity Forecasting (both at NTNU) working to better understand biodiversity and how this is impacted by natural and anthropogenic drivers. 

The successful candidate will work with spatial scales of biodiversity patterns in terrestrial ecosystems, using theoretical models and empirical analyses to assess robustness and sensitivity of ecosystems to environmental change. The main aim is to improve our understanding of spatial scales of anthropogenic impacts on biodiversity. The empirical work will include collection and analyses of new data, as well as previously collected data and information from public biodiversity databases. A main aim will be to develop indicators and metrices of anthropogenic impacts on the environment, which can be implemented in planning tools for minimizing nature and biodiversity losses while developing the transport system according to the principles of Avoid, Shift and Improve. 

The candidate will conduct the work in collaboration with a highly interdisciplinary team within the TRACE centre and the Gjærevoll centre. Stakeholder engagement and communication with user groups, both in other fields of research, private and public enterprises as well as the society at large is expected.